Villa Stenersen

Norsk Form har i høst latt Oslos yngste innbyggere få arkitekturhistorie inn med morsmelken på sine BaByvandringer. Nå er turen kommet til vestkanten.

Småhusbebyggelsen fortettes i et høyt tempo i områdene rundt bykjernen, og vekker debatt. Dette er imidlertid ikke noe nytt fenomen. Bolighusene i et relativt begrenset geografisk område rundt Blindern og Vinderen er resultat av lignende villafortetting på 1900-tallet, og husene er levende illustrasjoner på det forrige århundres arkitektoniske strømninger.

Bli med på BaByvandring, med kunsthistoriker Mathilde Sprovin som guide gjennom ulike stiler og arkitekters lek med formspråk i 1900-tallets boligarkitektur. Turen avsluttes på Villa Stenersen, der det blir servering av kaffe og boller. Oppmøte på Blindern T-banestasjon. Vandringen er en av Norsk Forms BaByvandringer høsten 2008.

I 1938 fremstod Arne Korsmos nybygde Villa Stenersen som noe av et fremmedelement i det tradisjonstunge villastrøket på Vinderen. Til tross for at naboen solgte sitt hus i protest, og ikke ville se et slikt hus fra sin balkong etablerte den nye, funksjonalistiske arkitekturen seg bredt blant villaeierne på vestkanten.

Bare et steinkast unna hadde Arne Korsmo og Sverre Aasland allerede ti år tidligere preget et helt boligområde med det nye formspråket, som skulle bli både elsket og hatet i tiårene som kom, og som i dag er mer populært enn noen gang.

Opplev Korsmo og Aaslands arkitektur fra Havna Allé til Vinderen på en arkitekturvandring i funkisens fotspor.

Guide er kunsthistoriker Mathilde Sprovin. Hun har tidligere jobbet for Drammens Museum, og er nå ansatt hos Byantikvaren i Oslo

For mer informasjon om arrangementene, kontakt prosjektleder Christine Piro Volan Tlf 488 98 689 /christine@norskform.no

Villa Stenersen åpner nok en gang dørene for filmkveld, og et blikk inn i Jacques Tatis forunderlige verden. I "Play Time" fortsetter Tati tematikken fra "Min Onkel" , som ble vist på Villa Stenersen i fjor, med et satirisk blikk på den modernistiske arkitekturen og det moderne liv. Hans forunderlige gjennomgangsfigur, Monsieur Hulot, forviller seg inn i en hypermoderne skyskraper hvor fremmedgjøringen føles total takket være moderne teknikk og design. Filmen omtales som "de tusen geniale detaljers film" , og er en film man kan se om og om igjen og stadig oppdage nye finesser."

Play Time var opprinnelig planlagt filmet på Charles de Gaulle-flyplassen i Paris, men ble i stedet realisert på et spesialbygget sett, "Tativille" ; en tilnærmet fullskala glass- og betongbydel, der mesteparten av filmens handling foregår. Sett av en vårkveld til å se den moderne arkitekturen gjennom Tatis øyne i et av hovedverkene innen norsk funksjonalisme; Villa Stenersen.

I en serie på tre samtaler, tok Norsk Form for seg arkitektur som fysisk symbol på identitet. Ofte oversees arkitektur i diskusjonen om integrering og kulturell kompleksitet. Hva skjer i krysningen mellom arkitektur og religion? Hva betyr arkitekturen for religionen? Er det rom for rituell praksis for alle i Norge i dag?

Samtalene foregikk i Villa Stenersen,kl. 18:00.
Omvsining i huset 17:15-17:45.
Ingen påmelding
Servering av frukt, te og kaffe.
Pris kr. 50

Moskeen 21. september
Den nye moskeen som bygges i Oslo tegnes av den norske arkitekten Frithjof Wiese. Representerer den nye moskeen en ny type estetikk i Norge? Hva betyr etnisitet og religion for estetiske preferanser? Samtale mellom Frithjof Wiese og professor Saphinaz-Amal Naguib fra Universitet i Oslo. Hun er forfatteren bak boken "Mosques in Norway". Boken handler om muslimsk kunst og arkitektur i Norge de siste 30 årene. Samtaleleder er Alexa Døving, religionshistoriker og forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssyns minioriteter.

Kirken 26. oktober
Der kirken før var byens eller bygdas signalbygg er dagens signalarkitektur kanskje kulturhuset. Mangler nordmenn et språk om religion, og speiles dette i så fall i de nye kirkene som bygges? Eller er det tegn som peker mot en ny kirkearkitektur, som for eksempel Mortensrud kirke, hvor brukerne ønsket seg et arkitektonisk moderne bygg som samtidig var lett gjenkjennelig som kirke. Innlegg av leder for Kirkelig Kulturverksted, Erik Hillestad, og arkitekten bak Mortensrud kirke og klosteret på Tautra, Jan Olav Jensen. Samtaleleder er Valgerd Svarstad Haugland, nyutnevnt kirkeverge i Oslo.

Det religionsnøytrale rom 28. november
Flere sykehus har bestrebet å skape såkalte verdinøytrale rom som skal være fri for kristen symbolikk, men hvor det er angitt retning mot mekka. Hva er et verdinøytralt rom? Er det behov for å bygge rom for dialog og hvordan ville i så fall det sett ut? Hvilke kvaliteter bør rom for rituell praksis besitte? Innlegg av professor Thomas Hylland Eriksen og Carl-Viggo Hølmebakk, arkitekten bak bårehuset i Asker. Samtaleleder er Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Humanetisk Forbund.

Omvisning 18 september kl 17:00 i moskeen i Motzfeldtsgate 10
Som en introduksjon til samtalerekken om det kontemplative rom, blir det omvisning i den nye moskeen bygges i Oslo. Moskeen er tegnet av den norske arkitekten Fritjhof Wiese. Han leder omvisningen. Moskeen ligger i Motzfeldts g 10 på Tøyen.

Vi former og formes av våre omgivelser, men ikke alle har den samme mulighet til å påvirke. Dette gjelder blant annet personer som bor og oppholder seg på ulike institusjoner eller boenheter. Norsk Form arbeidsområde ”Helse og omgivelser – arkitektur og design for livskvalitet og helse” – fokuserer i 2006 pleie- og omsorgssektoren og psykisk helsevern. Det er lite forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom helse og omgivelser innenfor disse områdene systematisk. Flere institusjoner og fagmiljøer har imidlertid erfart at omgivelse påvirker personer som bor eller oppholder seg i miljøer innenfor helsevesenet. Vi starter med 10 minutters innledning fra to fagpersoner og deretter samtale. Målgruppen er planleggere, arkitekter, fagorganisasjoner og brukere.

Samtalerne foregikk i Villa Stenersen,kl. 18:00.
Omvisning i huset 17:15-17:45.
Ingen påmelding.
Servering av frukt, te og kaffe.
Pris kr. 50
For spørsmål kontakt prosjektleder
Ida Strøm-Larsen
ida@norskform.no
Telefon: 900 22 431

24. oktober
Ragnhild Aslaksen, sjefsarkitekt i Helse Midt-Norge og har hatt ansvar for om- og påbygging av St Olavs hospital i Trondheim der det er lagt stor vekt på utforming av omgivelsene. Marit Nybø er boligutvikler i Kirkens Bymisjon og har lang erfaring med utforming av boliger blant annet for de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet.

7. november
Bård Helland, stipendiat på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har blant annet vært med på å utforme boliger for personer som kommer ut fra fengsler eller fra andre institusjoner. Siri Bøgh er ansatt i Fagforbundet som blant annet organiserer hjelpepleieren, og har kunnskap om hvordan denne arbeidsgruppen opplever omgivelsene på ulike institusjoner

Dørene åpnet kl. 17:00. Konserten begynte kl. 18:00.
Ingen påmelding
Pris kr. 50
Salg av kaffe, te, mineralvann, øl, vin og frukt
For spørsmål:
Prosjektleder for Villa Stenersen Ida Strøm-Larsen ida@norskform.no
eller Jan Danielsen for Musikkhøgskolen i Oslo jan.danielsen@broadpark.no

Dette er en unik mulighet til å oppleve et møte mellom Villa Steneresens stramme arkitektoniske linjer og musikk som sprang ut av modernismens oppgjør med det behagelige og pene. Stenersen selv sa: ” Det er det rare, nye og drømmeaktige som fengsler og opptar meg”.

Kveldens gitarister er Petter Stordahl, Svein-Øyvvind Odland, Asbjørn Mevassvik og Svein Enart. Fløytist Inger Lise Sørum og fiolinist Andreas Bjørkås medvirker.

Samtalestart: kl. 18:00. Inngang kr. 40,- inkl. enkel servering.

Hvorfor er ”transformasjon” et så populært begrep blant planleggere og arkitekter i dagens markedsbaserte byutvikling? Samtalepartnerne vil diskutere ulike sider ved transformasjon av bygninger og bystruktur med utgangspunkt i konkrete eksempler fra Oslo.

Siden krigen har vi beveget oss fra byplanideer preget av totalsanering via bevarings- og tilpasningstankegang og postmodernismens historisme til dagens bruddestetikk og ideer om transformasjon. Endringene i arkitektur- og planleggingsideologi gjenspeiler samfunnsendringer av økonomisk, politisk, sosial og kulturell art - hvorfor er ”transformasjon” et så populært begrep blant planleggere og arkitekter i dagens markedsbaserte byutvikling? Er det fordi man har oppnådd en balanse mellom de økonomiske endringskreftene og behovet for historisk kontinuitet? Eller dekker begrepet transformasjon over en stadig aktuell konflikt mellom disse to sidene?

Tirsdag 25. oktober: Transformasjon av gaterom
Utgangspunkt: Hovedstadsaksjonens forlengelse i Bogstadveien, Torggata og andre områder. Strømlinjeforming eller særpreg? Hvilke kulturelle verdier har disse gaterommene i dag? Hvem bestemmer utformingen og hvem utformes gaterommene for?
Samtalepartnere: Sosiolog Oddrun Sæter & statsviter Erling Dokk Holm (AHO)

Tirsdag 1. november: Transformasjon av bykvartaler
Utgangspunkt: Nye boligprosjekter som Waldemars hage og Strupen, hovedombygging av eksisterende bygg som Telenorbygget i Pilestredet og Rikstrygdeverket. Kraftig økning av tetthet og byggehøyder og arkitektoniske uttrykk i klar kontrast til omgivelsene. Hva tilfører slike prosjekter byen - styrket urbanitet eller overgrep mot nærmiljøet?
Samtalepartnere: Kunsthistoriker Morten Stige (Byantikvaren) & siv.ark. Christian Falch Kjellsen (AHO)

Tirsdag 22. november: Transformasjon av småhusområder
Utgangspunkt: Oslo kommunes småhusplan. Hvilke historiske fellesverdier ligger i slike privateide områder? Hvor går grensen mellom vital fornyelse og stivbeint bevaring?
Samtalepartnere: siv.ark Kathrine Nyhus (Code Arkitektur) & siv.ark. Ketil Moe (HRTB arkitekter)

Tirsdag 29. november: Transformasjon av bysamfunnet
Avsluttende diskusjon om samspillet mellom endringskrefter og bevaringskrefter, kollektiv hukommelse og glemsel. Har debattantene noen råd til arkitekter, planleggere og politikere?
Samtalepartnere: Samfunnsgeograf prof. em. Tor Fredrik Rasmussen & sivilarkitekt Dag Tvilde

Les om bakgrunn for samtalene her

Arkitekt Bård Isdahl i Norsk Form er faglig ansvarlig for høstens samtaler.

Samtaler om transformasjon høsten 2005
Tirsdag 22.11: Transformasjon av småhusområder

Samtalepartnere: Siv.ark Kathrine Nyhus (Code Arkitektur) & siv.ark. Ketil Moe (HRTB arkitekter)

Hvorfor er ”transformasjon” et så populært begrep blant planleggere og arkitekter i dagens markedsbaserte byutvikling? I høst blir det arrangert fire samtaler under temaet transformasjon på Villa Stenersen. Samtalepartnerne vil diskutere ulike sider ved transformasjon av bygninger og bystruktur med utgangspunkt i konkrete eksempler fra Oslo.

Tirsdag 29. 11: Transformasjon av bysamfunnet
Samfunnsgeograf prof. em. Tor Fredrik Rasmussen & sivilarkitekt Dag Tvilde
Les mer om samtalene her

Samtaler om design høsten 2005
Torsdag 24.11: Utfordringer for et godt samarbeid i arkitektur- og designfagene.

Samtalepartnere MNIL Elisabeth Paus, MNAL Gudmund Stokke, MNID Sigbjørn Windingstad, samt en landskapsarkitekt.

Samtalepartnerne vil diskutere utfordringer i forhold til samarbeid mellom fagene og hvordan få til best resultat de ulike faggruppene i mellom. Utgangspunktet for samtalen var problemstillingen "Arbeider designere og arkitekter i ulik verden? Det tror vi ikke, derfor vil samtalen dreie seg om å finne fram til en felle forståing av både arbeidsmåter, arbeidsfelt, problemløsning osv. Ofte er det slik at fagene overlapper hverandre, ingen har monopol på sitt felt, men det er viktig at oppdragsgiver forstår hvordan oppgavene blir best og mest effektivt og rimeligst løst.
Møteleder Seniorrådgiver/prosjektleder Jon Låte, Norsk Form.

Kurs i kropsspråk og kommunikasjon våren 2005
Tirsdag 24. mai 2005, kl. 09:00-15:00
Villa Stenersen, Tuengen allé 10c
Norsk Form/Villa Stenersen inviterer til kurs for å øke bevisstheten i forhold til kroppsspråk og kommunikasjon i formidling. - Les mer!

Samtaler om design våren 2005

Torsdag 14. april: Design som forskningsobjekt og historie. Trygve Ask og Espen Johnsen i samtale
Trygve Ask og Espen Johnsen er begge forskere som har skrevet om norsk design og engasjert seg i debatt, men fra ulikt ståsted: Ask som industridesigner og Johnsen som kunsthistoriker.

Hva kjennetegner norsk designhistorieskriving? Hvilke tradisjoner og posisjoner finnes i norsk designhistorieskriving? Hva slags designhistorieskriving bør vi ha? Hvem skal skrive den? Hvilken forståelse for design bør man legge til grunn når man stiller ut design? Design som estetikk eller problemløsning? Dette er noen av problemstilllingene som tas opp i samtalen, høyst sannsynlig med engasjement og temperatur.

Tirsdag 26. april: Fra brukskunst til industridesign. Grete Prytz Kittelsen i samtale med Astrid Skjerven
Grete Prytz Kittelsen (f. 1917) er en av norsk designs pionérer, og er fremdeles aktiv. Som "Brukskunstens Grande Dame" dekker hun hele spekteret fra kunsthåndverk til industridesign, noe hun selv ser som et viktig prinsipp. Som femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup er hun født inn i fagmiljøet, og fikk sin utdannelse som gullsmed ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i perioden 1936-41. Hun gikk sine egne veier og samarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning allerede tidlig i 1950-årene. Også sammen med sin mann arkitekt og designer Arne Korsmo, formga hun en rekke nyskapende produkter, som det elegante spisebestikket ”Korsmo” i sølvplett fra 1952. Et av hennes viktigste interessefelt har vært den industrielle utnyttelsen av emaljeringsteknikken. Blant resultatene av dette er bruksgjenstandene i emalje produsert ved Cathrineholm i Halden. Grete Prytz Kittelsen har blitt tildelt en rekke priser for sitt arbeide.

Astrid Skjerven (f. 1953) er dr. art i designhistorie og arbeider som førsteamanuensis ved Kunsthøgskolen i Oslo, fakultet for design. Hennes doktoravhandling fra 2001 har tittelen ”Goodwill for Scandinavian Design : Lunningprisen 1951- 70”. Hennes hovedfagsoppgave i kunsthistorie fra 1996 omhandlet Arne Korsmos designvirksomhet i etterkrigstiden. Hun er medforfatter av den nylig utgitte boken "Arne Korsmo: arkitektur og design", og har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter.

Tirsdag 3. mai kl. 18:00 Fra Norsk designcentrum til Norsk design- og arkitektursenter. Alf Bøe i samtale med Leena Mannila
Hvilke organisasjoner og institusjoner har vært viktig i framveksten av norsk industridesign? Trenger vi designpriser? Bør vi ha en designpolitikk? Hvorfor har dansk, svensk og finsk design hatt stor navn internasjonalt, men ikke Norge? Dette er noen problemstillingene som vil bli tatt opp i samtalen mellom Alf Bøe og Leena Mannila.

Tirsdag 24. mai: Interiørarkitekt og industridesigner Bjørn A. Larsen i samtale med Trygve Ask
Fra dørvrider til snøskuffe - Interiørarkitekt og industridesigner Bjørn A. Larsen i samtale med Trygve Ask
Les mer!

27.04: Arkitektur og teater: Jon Refsdal Moe og Lisbeth Bodd/Asle Nilsen - verdensteatret.

I en nylig avsluttet forskningsrapport fra Norges byggforskningsinstitutt og NTNU heter det:

"God arkitektur skapes ikke av arkitekten alene. Arkitektur skapes i et
sosialt "rom" i et samspill mellom mange deltagere. I dette samspillet
står byggherren sentralt og representerer sammen med arkitekten
nøkkelpersonene i utformingsprosessen."

Vi ønsker å benytte Villa Stenersen til et tverrfaglig møtested der vi inviterer
ulike yrkesgrupper og arkitekter til en uformell samtale om å erfare
arkitektur:

08.09: Kirke
Biskop Gunnar Stålsett i samtale med arkitekt Kjell Lund (Lund & Slaatto Ark.)

09.09: Kulturhus
Nasjonalmuseets direktør Anniken Thue i samtale med arkitekt Kjetil Trædal Thorsen (Snøhetta Ark.)

16.09: Bolig
Boligutbygger Olav Selvaag i samtale med arkitekt Magne Mahler Wiggen (MMW Ark.)

23.09: Sykehus
Professor Ole Fyrand i samtale med arkitekt Jan Olav Jensen (Jensen & Skodvin Ark.

Våren 2003

"Besøk et Arne Korsmo hus: Norsk Form inviterer skoleklasser til å besøke Villa Stenersen - til et "lære-å-se-laboratorium"
Besøket innebærer en guidet vandring i huset, visning av lysbildeserie, i tillegg får elevene anledning til selv å formidle/utrykke sin egen arkitekturerfaring. Arne Korsmo var arkitekten som ville hjelpe menneskene å bo. Det har blitt sagt om Korsmo at det han ville var å "gjøre menneskene rike, ikke i materiell betydning, men rike på verden, på alt det som er." Et besøk i Villa Stenersen vil kunne gi elevene en spesiell arkitekturopplevelse, og ikke minst kjennskap til arkitekten Arne Korsmo. Tid: torsdager etter kl. 12 - undervisningsopplegget vil ta omtrent 2 timer. Pris: Kr. 350,- pr. gruppe. Antall: maks. 20 stk.

Tidligere arrangementer:
07.11.02: Å skrive om arkitektur- halvdagsseminar om arkitekturkritikk
Seminaret arrangeres på bakgrunn av et ønske om og et behov for å få flere arkitekturskribenter på banen. Ikke minst bør flere arkitekter delta i den offentlige debatten. Målet er imidlertid å inspirere og stimulere til å skrive gode tekster uavhengig av sjanger. Seminaret vil gi kunnskap om ulike typer arkitekturtekster, og mer generelt øke forståelsen for arkitekturkritikken som en del av arkitekturdisiplinen. Seminaret kan sees som et ledd i større overordnet målsetting om å gjøre arkitekturkritikken til et felt på linje med kunst-og litteraturkritikken. Det dras veksler på andre fagfelts kunnskapsfelt. Innledere representerer både det arkitektfaglige miljøet og humaniora. Målgruppen er arkitekter, kulturjournalister og andre som er interessert i tekster om arkitektur. Arrangementet er et samarbeid mellom Akademiet og Norsk Form. Kl: 12:00 - 18:00.
Kontaktperson i Norsk Form: nina.berre@norskform.no

Tirsdag 29.10.02 kl. 18:00: Paul Kuitenbrouwer
Sivilarkitekt Paul Kuitenbrouwer fra den nederlandske riksarkitektens kontor presenterer Nederlands arkitekturpolitikk.

09.10.02 og 23.10.02 Styrer vi estetisk utvikling?
Mange kommuner er i ferd med å lage retningslinjer for estetisk kvalitet i forhold til Plan- og bygningsloven. For saksbehandlere, fagfolk og politikere er det behov for å utveksle erfaringer og få veiledning. Norsk Form inviterer til to frittstående dagsseminarer, ett for mindre kommuner og ett for bykommuner.
Kontakt: jon.laate@norskform.no

Tirsdag 15.10.02 kl. 18:00: Arkibúllan
Det unge islandske arkitektkontoret Arkibúllan presenterer egne prosjekter og arbeidsmetoder.